Tidligere prosjekter
Her finner du et utvalg prosjekter som vi i Skolopender har vært involvert i. Vi har jobbet med eksperimentelle studier i felt, konsekvensutredninger, utarbeidelse av informasjonsmateriell med mer.
Listen omfatter ikke bare prosjekter hvor Skolopender har vært engasjert, men også de som vi var med på før etableringen av Skolopender AS:
Aurevann - Bærum
Tittel: Utslipp av spylevann fra Aurevann Vannbehandlingsanlegg – mulige konsekvenser for fisk i Vesleelva og nedenforliggende vassdrag.
Forfattere: Johansen, K.E., Poléo, A.B.S.
År: 2000
Forord
Aurevann har vært drikkevannskilde for Bærum i lengre tid. I forbindelse med bygging av nytt vannbehandlingsanlegg ved Aurevann har Bærum Vann AS søkt Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen, om utslippstillatelse for
spylevann fra den nye vannbehandlingen. På bakgrunn av dette har Fylkesmannen bedt Bærum Vann AS om at det blir foretatt en vurdering av konsekvensene for det berørte vassdraget av et slikt utslipp, særlig med henblikk på aluminium og
eventuelle skader på fisk.
Ved Universitetet i Oslo har vi et forskningsmiljø som arbeider med nettopp aluminium og fisk. Vi ble derfor kontaktet av Bærum Vann AS og forespurt om vi kunne ta på oss dette oppdraget. Vi har gjennomført en begrenset feltsundersøkelse
med vekt på vannkjemi og forekomst av fisk i det aktuelle vassdraget. På bakgrunn av de målingene vi har gjort, og den kunnskapen som foreligger om utslipp fra Aurevann Vannbehandlings-anlegg og innhold av ulike potesielle miljøgifter, har vi
utarbeidet denne rapporten.
Vi vil takke Bærum Vann AS for et godt samarbeid og for all den nyttige informasjonen vi har fått fra dem i den tiden arbeidet har pågått. Vi vil også
takke sivilingeniør Jens Arne Ohren for å ha hjulpet oss med å forstå hvordan vannbehandlingsanlegget ved Aurevann fungerer. Videre vil vi takke Knut Bjarne Sætre, Bærum kommune, og Espen Lydersen, Norsk institutt for vannforskning for
kvalitetssikring av rapporten og verdifulle innspill til det endelige produktet. Morten Merkesdal, Bærum kommune, takkes spesielt for sin støtte og hjelp under hele perioden vi har arbeidet med problemstillingene rundt vannkvalitet i vassdraget
nedstrøms Aurevann. Feltarbeidet har blitt gjennomført med assistanse fra Cand.scient. Sigurd Øxnevad og hovedfagsstudent Sigurd Hytterød. Uten deres innsats ville feltarbeidet ikke blitt gjennomført tilfredsstillende. Vi takker også Einar Kystvåg, Bio Limno, som både har kvalitetssikret rapporten og tatt seg av det administrative knyttet til oppdraget. Til slutt retter vi en generell takk til alle som ellers har bidratt med nyttig informasjon.
Sammendrag
Spylevann fra vannrensingen ved Aurevann Vannbehandlings-anlegg kan inneholde stoffer som er giftige for fisk. Dette gjelder først og fremst aluminium, men også monomert og polymert akrylamid. Målet med denne undersøkelsen har vært å finne ut om utslipp av spylevann fra Aurevann Vannbehandlingsanlegg har negative konsekvenser for det akvatiske miljøet i Vesleelva med nedenforliggende vassdrag.
For å løse dette oppdraget har vi gjennomført en vannkjemisk og fiskebiologisk undersøkelse. Vi har foretatt en analyse av vann-kvaliteten i Vesleelva og nedenforliggende vassdrag med spesiell vekt på aluminium, men også på innhold av
akrylamid. I tillegg har vi undersøkt forekomsten og tettheten av fisk i Vesleelva.
Vi fant at vannet som slippes ut i Vesleelva er forurenset, spesielt med aluminium. Vi fant derimot at vannet ikke inneholdt akrylamid. Undersøkelsen av fiskebestanden viste at det er svært lite fisk i Vesleelva. Videre kunne vi konstatere at vann-
kvaliteten i Vesleelva og nedenforliggende vassdrag er påvirket av det forurensede utslippet når vannføringen i vassdraget er høy. Teoretisk sett skal imidlertid ikke vannkvaliteten være for dårlig til at fisk kan leve i vassdraget, selv under slike høye vannføringer.
Vi mener det ikke er grunn til å frykte hverken akutte eller langtidseffekter av aluminium i Vesleelva eller nedenforliggende vassdrag. Det er heller ingen grunn til å bekymre seg over skadelige effekter av akrylamid. Når det gjelder polymert akrylamid, er det noe mer uvisst om dette kan ha negativ effekt på fisken i vassdraget. Vi vurderer imidlertid sannsynligheten for dette som liten. Fremdeles gjenstår spørsmålet om hvorfor det er meget lite fisk i Vesleelva, og vi anbefaler at fiskebestanden i Vesleelva overvåkes for om mulig kunne finne svar på dette.
Biologisk mangfold - Asker og Bærum
På forsommern 2010 fikk skolopender i oppdrag fra Naturvernforbundet i Bærum (NiB) å utarbeide et hefte om biologisk mangfold generelt og knytte dette opp mot situasjonen i Bærum kommune.
Året 2010 er ”Det internasjonale Naturmangfoldåret”. I den anledning ønsket Naturvernforbundet i Bærum å bidra til en større forståelse av begrepet ”naturmangfold”. Det viktigste arbeidet for naturvern er alltid det som gjøres lokalt, og vi har derfor utarbeidet dette heftet med tanke på å gi en grundig, men likevel lettfattelig innføring i begrepet. Hva innebærer det å ivareta naturmangfoldet, og hvorfor er det så viktig?
Ellidavatn - Island
Tittel: The effect of high pH (9.5) and aluminium in Antlantic salmon (Salmo salar) - with relevance to the periodically alkaline Lake Ellidavatn, Iceland
Forfattere: Hytterød, S., Poléo, A.B.S.
År: 2002
Abstract
In Lake Ellidavatn outside Reykjavik, in Iceland, pH periodically increases from its normal level around 7.5 to about 9.5. One important and characteristic feature of these alkaline periods within the lake is that the total concentration of aluminium
increases from between 10 and 40 μg/l to between 100 and 240 μg/l, probably due to increased Al-solubility. Accordingly, the question has been raised if the elevated concentrations of aluminium under such alkaline periods are toxic to the
fish inhabiting Lake Ellidavatn. An important question that remains unresolved in this regard, is what happens with Al-toxicity in fish if pH is high?
The present study has shown that the Al-concentrations present under alkaline periods in Lake Ellidavatn do not have any acute effects on Atlantic salmon (Salmo salar). We also conclude that brown trout (Salmo trutta) and arctic char (Salvelinus
alpinus) populations as well as Atlantic salmon populations have no major problems to sustain alkaline periods with elevated Al-concentrations within Lake Ellidavatn. Our results have revealed that the salmon suffer from physiological disturbances, particularly elevated blood glucose. These disturbances, however, are far from lethal. Therefore, we suggest that the fish in Lake Ellidavatn will not be affected significantly by the alkaline periods. Moreover, we assume that the fish is able to sustain these conditions for a substantially longer period than in our present study, and actually occurring in the Lake. We also suggest that this is valid for the brown trout and arctic char populations, as well as threespined stickleback (Gasterosteus aculeatus) and eel (Anguilla anguilla), which are all much more tolerant to aluminium compared to Atlantic salmon. Furthermore, it is reason to believe that a possible physiological disturbance due to elevated Al-concentrations within Lake Ellidavatn will recover rapidly when pH decreases back to normal values after the alkaline periods.
In general, our conclusion is that it is not likely that Al-toxicity represents any threat against natural salmonid populations in waters that are periodically alkaline. Furthermore, we believe that Al-toxicity under alkaline conditions is of minor concern
unless pH and the concentration of aluminium are kept high for a long period of time, i.e. for example several months.
Glomma - Fredrikstad
I 2009 ble det planlagt en mudring av utløpet til Glomma for at dette området skulle bli tilgjengelg for større båter. I den sammenheng ønsket XXX å kartlegge forekomsten av bunndyr og planter i området før mudringen ble igangsatt.
GyroMet
Siden tidlig på 80-tallet har lakseparasitten Gyrodactylus salaris vært et økende problem for laksebestandene langs norskekysten. Den vanligste metoden for å kvitte seg med denne parasitten har vært å behandle vassdragene med rotenon.
Rotenon er en plantegift som er dødelig for alle organismer som produserer ATP (energibærende molekyl) gjennom sitronsyresyklusen. Dvs så godt som alle organismer som puster oksygen.
Man observerte imidlertid at G. salaris ikke infiserte de elvene som var berørt av atropogen forsuring. Det kunne bety at lav pH sammen med aluminium kunne være en begrensende faktor for spredningen av G. salaris. Artikkel 1 omhandler de
forsøkene som ble gjort for å teste denne hypotesen, og dannet grunnlaget for det prosjektet som senere skulle bli GyroMet.
De første vitenskapelige forsøkene i GyroMet hadde som mål å finne ut om det var flere metaller i tillegg til aluminium som kunne fjerne G. salaris fra laks, og dermed være aktuelle som et pesticid mot parasitten uten å ta livet av fisken.
Sjøkabler - Skagerak
Tittel: High voltage direct current (HVDC) sea cables and sea electrodes: effects on marine life (1st revision of the litterature study)
Forfattere: Poléo, A.B.S., Johannessen, H.F., Harboe jr., Morten
År: 2001
Preface
University of Oslo, was asked by Statnett to revise and update the report “High voltage direct current (HVDC) sea cables and sea electrodes: Effects on marine life – a literature study for the cable projects” by Poléo & Harboe (1986), on behalf
of National Grid Company, England, who runs the Basslink project intending to link the Tasmanian electricity network to the Southeast Australian Network. The revision has been carried out at the Division of General Physiology, Department of Biology, University of Oslo, in the period from December 2000 to February 2001. We have performed a literature update with special focus on literature published after 1996. New and old scientific literature retrieved from international databases, and reports obtained from various power companies, have been analyzed. This analysis is the basis of the revised report, which should represent an overview of the knowledge on the field. Apart from all scientists contributing to the content and standard of the previous report, we would like to thank Professor Per S. Enger, University of Oslo, for his comments on the draft of this revised report. A special thank to Engineer Kirsten Faugstad, Statnett, for her support and contributions to the revised report. Finally, a thank to Dr. Rick Martin for his permission to use his elasmobranch drawings (se her) as illustrations.
Introduction
Over the last few decades, several countries all over the world have established technology that allows international exchange of electric power. These power transfers are accomplished via high voltage direct current (HVDC) links, generally
consisting of sea cables and sea electrode stations. Because these installations are placed in the sea, it has been debated whether they have negative effects on marine biota or not. One matter of concern is the possibility that artificial magnetic fields, created by the HVDC sea cables, are interfering with the orientation or migration of various marine organisms, especially fish. It is also feared that the electrode stations, by producing toxic electrolysis products and strong electric fields, will have harmful effects on marine organisms.
In 1995 The Norwegian Water Resources and Energy Administration (NVE) ordered an inquiry into the matter. According to the NVE assessment program, an environmental impact assessment report for HVDC sea cables and sea electrode stations in Norway was prepared (Poléo & Harboe 1996). The report included a summary of the existing knowledge of possible effects on marine life, and relevant experiences from operation of power transmission links. Finally, the report also
included suggestions concerning mitigating efforts against possible negative effects on marine life.
Since 1995 new HVDC links have been, and are, planned several places around the world. An update on the current literature on related topics has therefore been requested. Thus, this revised version of the Poléo & Harboe (1996) report is
supposed to take into consideration literature published after the first report was written. This includes new literature relevant for the possible effects of sea cables, both in the form of theoretical data from natural science research and empirical data from existing HVDC installations.
Storelva - Sauda
Tittel: Vannkvalitet og fisk i Storelva, Sauda. Forsøk med laks (Salmo salar) og ørret (Salmo trutta) mai-juni 2006.
Forfattere: Poléo, A.B.S., Schjolden, J., Flodmark, L.E.W., Østrem, V.
År: 2006
Sammendrag
Målet med dette prosjektet har vært å bidra til en avklaring om hvorvidt vannkvaliteten i Storelva er tilfredsstillende for laks og ørret eller ikke. Prosjektet har blitt gjennomført i form av et felteksperiment hvor laks (Salmo salar) og ørret (Salmo trutta) har blitt eksponert for vann fra Storelva ved to ulike lokaliteter; Lona og klekkeriet. Resultatene viste at vannkvaliteten i Storelva ikke er akutt giftig for fisk, men at den likevel har en viss giftighet. Dette ble underbygget av at fisken viste en moderat dødelighet og fysiologisk respons gjennom forsøket. Resultatene fra de vannkjemiske målingene viste at det kun var konsentrasjonen av tot-N som samsvarte med dødeligheten av fisk. Vi konkluderer derfor med at dødeligheten vi har observert først og fremst skyldes høy og stigende konsentrasjon av tot-N gjennom forsøket. Videre at de fysiologiske effektene vi har målt kan henge sammen med en kronisk bakgrunnseffekt av tungmetaller, nærmere bestemt Cu, Zn og Cd. På bakgrunn av våre resultater og vurderingene, mener vi at det er særdeles viktig å redusere utslippene av nitrogenforbindelser gjennom Raundalsbekken så raskt som mulig. Vi mener Innføringen av minstevannføring i Storelva vil ha en positiv fortynnende effekt på det generelt høye innholdet av tungmetaller, og det kan komme til å vise seg at dette vil være tilstrekkelig. Mer vann i vassdraget vil dessuten virke positivt på fiskens oppvekstbetingelser. For å kontrollere en eventuell positiv effekt av minstevannføringen, mener vi det er viktig å overvåke utvalgte faktorer i Storelva,
som hver og en kan gi indikasjoner på en positiv effekt av minstevannføringen på tungmetall-belastingen.
Ulla-Førre - Suldal
Tittel: Sluttrapport - Vannkvalitet og fisk i Suldalsvassdraget.
Forfattere: Poléo, A.B.S.
År: 2004
Sammendrag
Målet med dette delprosjektet innen Ulla-Førre prosjektethar vært å avklare om forsuring, herunder vannkvaliteten i sidefeltene påvirker overlevelsen av ungfisk i Suldalslågen. Konklusjonen baserer seg på 7 delrapporter samt en gjennomgang av annen relevant litteratur om vannkvalitet og fisk fra Suldalsvassdraget. Resultatene har bidratt til å avklare betydningen av Suldalslågens restfelt for vannkvaliteten i hovedelven. Videre har det blitt avklart at vannkvaliteten i restfeltet ikke synes å påvirke overlevelsen av ungfisk i Suldalslågen. Resultatene viser at sidebekkene i restfeltet til Suldalslågen har god nok vannkvalitet til at fisk kan bruke disse som gyte- og oppvekstområder. Således danner resultatene fra dette delprosjektet et grunnlag for å vurdere om det er nødvendig å kalke Suldalsvassdraget videre, og om det bør tas spesielle hensyn når det gjelder fastsettelse av et varig manøvreringsreglement for Suldalslågen. De samlede resultatene fra dette prosjektet, sett i lys av den samlede forskningsinnsatsen som har vært nedlagt rundt problemstillinger knyttet til
fisk og vannkvalitet i Suldalsvassdraget, gir grunnlag for å konkludere at forsuring eller vannkvaliteten i restfeltet ikke påvirker overlevelsen av ungfisk i Suldalslågen. Det finnes derfor heller ikke noe godt grunnlag lenger for å fortsette kalkingen av Suldalslågen, fiskebiologisk så vel som vannkjemisk. Det konkluderes også at det ikke finnes grunnlag for å trekke frem spesielle hensyn som bør tas når det gjelder vannkvalitet og fisk i forbindelse med fastsettelse av et nytt manøvreringsreglement for Suldalslågen.
Listen omfatter ikke bare prosjekter hvor Skolopender har vært engasjert, men også de som vi var med på før etableringen av Skolopender AS:
- Aurevann - Bærum
- Biologisk mangfold - Asker og Bærum
- Ellidavatn - Island
- Glomma - Fredrikstad
- GyroMet
- Sjøkabler - Skagerak
- Storelva - Sauda
- Ulla-Førre - Suldal
Aurevann - Bærum
Tittel: Utslipp av spylevann fra Aurevann Vannbehandlingsanlegg – mulige konsekvenser for fisk i Vesleelva og nedenforliggende vassdrag.
Forfattere: Johansen, K.E., Poléo, A.B.S.
År: 2000
Forord
Aurevann har vært drikkevannskilde for Bærum i lengre tid. I forbindelse med bygging av nytt vannbehandlingsanlegg ved Aurevann har Bærum Vann AS søkt Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen, om utslippstillatelse for
spylevann fra den nye vannbehandlingen. På bakgrunn av dette har Fylkesmannen bedt Bærum Vann AS om at det blir foretatt en vurdering av konsekvensene for det berørte vassdraget av et slikt utslipp, særlig med henblikk på aluminium og
eventuelle skader på fisk.
Ved Universitetet i Oslo har vi et forskningsmiljø som arbeider med nettopp aluminium og fisk. Vi ble derfor kontaktet av Bærum Vann AS og forespurt om vi kunne ta på oss dette oppdraget. Vi har gjennomført en begrenset feltsundersøkelse
med vekt på vannkjemi og forekomst av fisk i det aktuelle vassdraget. På bakgrunn av de målingene vi har gjort, og den kunnskapen som foreligger om utslipp fra Aurevann Vannbehandlings-anlegg og innhold av ulike potesielle miljøgifter, har vi
utarbeidet denne rapporten.
Vi vil takke Bærum Vann AS for et godt samarbeid og for all den nyttige informasjonen vi har fått fra dem i den tiden arbeidet har pågått. Vi vil også
takke sivilingeniør Jens Arne Ohren for å ha hjulpet oss med å forstå hvordan vannbehandlingsanlegget ved Aurevann fungerer. Videre vil vi takke Knut Bjarne Sætre, Bærum kommune, og Espen Lydersen, Norsk institutt for vannforskning for
kvalitetssikring av rapporten og verdifulle innspill til det endelige produktet. Morten Merkesdal, Bærum kommune, takkes spesielt for sin støtte og hjelp under hele perioden vi har arbeidet med problemstillingene rundt vannkvalitet i vassdraget
nedstrøms Aurevann. Feltarbeidet har blitt gjennomført med assistanse fra Cand.scient. Sigurd Øxnevad og hovedfagsstudent Sigurd Hytterød. Uten deres innsats ville feltarbeidet ikke blitt gjennomført tilfredsstillende. Vi takker også Einar Kystvåg, Bio Limno, som både har kvalitetssikret rapporten og tatt seg av det administrative knyttet til oppdraget. Til slutt retter vi en generell takk til alle som ellers har bidratt med nyttig informasjon.
Sammendrag
Spylevann fra vannrensingen ved Aurevann Vannbehandlings-anlegg kan inneholde stoffer som er giftige for fisk. Dette gjelder først og fremst aluminium, men også monomert og polymert akrylamid. Målet med denne undersøkelsen har vært å finne ut om utslipp av spylevann fra Aurevann Vannbehandlingsanlegg har negative konsekvenser for det akvatiske miljøet i Vesleelva med nedenforliggende vassdrag.
For å løse dette oppdraget har vi gjennomført en vannkjemisk og fiskebiologisk undersøkelse. Vi har foretatt en analyse av vann-kvaliteten i Vesleelva og nedenforliggende vassdrag med spesiell vekt på aluminium, men også på innhold av
akrylamid. I tillegg har vi undersøkt forekomsten og tettheten av fisk i Vesleelva.
Vi fant at vannet som slippes ut i Vesleelva er forurenset, spesielt med aluminium. Vi fant derimot at vannet ikke inneholdt akrylamid. Undersøkelsen av fiskebestanden viste at det er svært lite fisk i Vesleelva. Videre kunne vi konstatere at vann-
kvaliteten i Vesleelva og nedenforliggende vassdrag er påvirket av det forurensede utslippet når vannføringen i vassdraget er høy. Teoretisk sett skal imidlertid ikke vannkvaliteten være for dårlig til at fisk kan leve i vassdraget, selv under slike høye vannføringer.
Vi mener det ikke er grunn til å frykte hverken akutte eller langtidseffekter av aluminium i Vesleelva eller nedenforliggende vassdrag. Det er heller ingen grunn til å bekymre seg over skadelige effekter av akrylamid. Når det gjelder polymert akrylamid, er det noe mer uvisst om dette kan ha negativ effekt på fisken i vassdraget. Vi vurderer imidlertid sannsynligheten for dette som liten. Fremdeles gjenstår spørsmålet om hvorfor det er meget lite fisk i Vesleelva, og vi anbefaler at fiskebestanden i Vesleelva overvåkes for om mulig kunne finne svar på dette.
Biologisk mangfold - Asker og Bærum
På forsommern 2010 fikk skolopender i oppdrag fra Naturvernforbundet i Bærum (NiB) å utarbeide et hefte om biologisk mangfold generelt og knytte dette opp mot situasjonen i Bærum kommune.
Året 2010 er ”Det internasjonale Naturmangfoldåret”. I den anledning ønsket Naturvernforbundet i Bærum å bidra til en større forståelse av begrepet ”naturmangfold”. Det viktigste arbeidet for naturvern er alltid det som gjøres lokalt, og vi har derfor utarbeidet dette heftet med tanke på å gi en grundig, men likevel lettfattelig innføring i begrepet. Hva innebærer det å ivareta naturmangfoldet, og hvorfor er det så viktig?
Ellidavatn - Island
Tittel: The effect of high pH (9.5) and aluminium in Antlantic salmon (Salmo salar) - with relevance to the periodically alkaline Lake Ellidavatn, Iceland
Forfattere: Hytterød, S., Poléo, A.B.S.
År: 2002
Abstract
In Lake Ellidavatn outside Reykjavik, in Iceland, pH periodically increases from its normal level around 7.5 to about 9.5. One important and characteristic feature of these alkaline periods within the lake is that the total concentration of aluminium
increases from between 10 and 40 μg/l to between 100 and 240 μg/l, probably due to increased Al-solubility. Accordingly, the question has been raised if the elevated concentrations of aluminium under such alkaline periods are toxic to the
fish inhabiting Lake Ellidavatn. An important question that remains unresolved in this regard, is what happens with Al-toxicity in fish if pH is high?
The present study has shown that the Al-concentrations present under alkaline periods in Lake Ellidavatn do not have any acute effects on Atlantic salmon (Salmo salar). We also conclude that brown trout (Salmo trutta) and arctic char (Salvelinus
alpinus) populations as well as Atlantic salmon populations have no major problems to sustain alkaline periods with elevated Al-concentrations within Lake Ellidavatn. Our results have revealed that the salmon suffer from physiological disturbances, particularly elevated blood glucose. These disturbances, however, are far from lethal. Therefore, we suggest that the fish in Lake Ellidavatn will not be affected significantly by the alkaline periods. Moreover, we assume that the fish is able to sustain these conditions for a substantially longer period than in our present study, and actually occurring in the Lake. We also suggest that this is valid for the brown trout and arctic char populations, as well as threespined stickleback (Gasterosteus aculeatus) and eel (Anguilla anguilla), which are all much more tolerant to aluminium compared to Atlantic salmon. Furthermore, it is reason to believe that a possible physiological disturbance due to elevated Al-concentrations within Lake Ellidavatn will recover rapidly when pH decreases back to normal values after the alkaline periods.
In general, our conclusion is that it is not likely that Al-toxicity represents any threat against natural salmonid populations in waters that are periodically alkaline. Furthermore, we believe that Al-toxicity under alkaline conditions is of minor concern
unless pH and the concentration of aluminium are kept high for a long period of time, i.e. for example several months.
Glomma - Fredrikstad
I 2009 ble det planlagt en mudring av utløpet til Glomma for at dette området skulle bli tilgjengelg for større båter. I den sammenheng ønsket XXX å kartlegge forekomsten av bunndyr og planter i området før mudringen ble igangsatt.
GyroMet
Siden tidlig på 80-tallet har lakseparasitten Gyrodactylus salaris vært et økende problem for laksebestandene langs norskekysten. Den vanligste metoden for å kvitte seg med denne parasitten har vært å behandle vassdragene med rotenon.
Rotenon er en plantegift som er dødelig for alle organismer som produserer ATP (energibærende molekyl) gjennom sitronsyresyklusen. Dvs så godt som alle organismer som puster oksygen.
Man observerte imidlertid at G. salaris ikke infiserte de elvene som var berørt av atropogen forsuring. Det kunne bety at lav pH sammen med aluminium kunne være en begrensende faktor for spredningen av G. salaris. Artikkel 1 omhandler de
forsøkene som ble gjort for å teste denne hypotesen, og dannet grunnlaget for det prosjektet som senere skulle bli GyroMet.
De første vitenskapelige forsøkene i GyroMet hadde som mål å finne ut om det var flere metaller i tillegg til aluminium som kunne fjerne G. salaris fra laks, og dermed være aktuelle som et pesticid mot parasitten uten å ta livet av fisken.
Sjøkabler - Skagerak
Tittel: High voltage direct current (HVDC) sea cables and sea electrodes: effects on marine life (1st revision of the litterature study)
Forfattere: Poléo, A.B.S., Johannessen, H.F., Harboe jr., Morten
År: 2001
Preface
University of Oslo, was asked by Statnett to revise and update the report “High voltage direct current (HVDC) sea cables and sea electrodes: Effects on marine life – a literature study for the cable projects” by Poléo & Harboe (1986), on behalf
of National Grid Company, England, who runs the Basslink project intending to link the Tasmanian electricity network to the Southeast Australian Network. The revision has been carried out at the Division of General Physiology, Department of Biology, University of Oslo, in the period from December 2000 to February 2001. We have performed a literature update with special focus on literature published after 1996. New and old scientific literature retrieved from international databases, and reports obtained from various power companies, have been analyzed. This analysis is the basis of the revised report, which should represent an overview of the knowledge on the field. Apart from all scientists contributing to the content and standard of the previous report, we would like to thank Professor Per S. Enger, University of Oslo, for his comments on the draft of this revised report. A special thank to Engineer Kirsten Faugstad, Statnett, for her support and contributions to the revised report. Finally, a thank to Dr. Rick Martin for his permission to use his elasmobranch drawings (se her) as illustrations.
Introduction
Over the last few decades, several countries all over the world have established technology that allows international exchange of electric power. These power transfers are accomplished via high voltage direct current (HVDC) links, generally
consisting of sea cables and sea electrode stations. Because these installations are placed in the sea, it has been debated whether they have negative effects on marine biota or not. One matter of concern is the possibility that artificial magnetic fields, created by the HVDC sea cables, are interfering with the orientation or migration of various marine organisms, especially fish. It is also feared that the electrode stations, by producing toxic electrolysis products and strong electric fields, will have harmful effects on marine organisms.
In 1995 The Norwegian Water Resources and Energy Administration (NVE) ordered an inquiry into the matter. According to the NVE assessment program, an environmental impact assessment report for HVDC sea cables and sea electrode stations in Norway was prepared (Poléo & Harboe 1996). The report included a summary of the existing knowledge of possible effects on marine life, and relevant experiences from operation of power transmission links. Finally, the report also
included suggestions concerning mitigating efforts against possible negative effects on marine life.
Since 1995 new HVDC links have been, and are, planned several places around the world. An update on the current literature on related topics has therefore been requested. Thus, this revised version of the Poléo & Harboe (1996) report is
supposed to take into consideration literature published after the first report was written. This includes new literature relevant for the possible effects of sea cables, both in the form of theoretical data from natural science research and empirical data from existing HVDC installations.
Storelva - Sauda
Tittel: Vannkvalitet og fisk i Storelva, Sauda. Forsøk med laks (Salmo salar) og ørret (Salmo trutta) mai-juni 2006.
Forfattere: Poléo, A.B.S., Schjolden, J., Flodmark, L.E.W., Østrem, V.
År: 2006
Sammendrag
Målet med dette prosjektet har vært å bidra til en avklaring om hvorvidt vannkvaliteten i Storelva er tilfredsstillende for laks og ørret eller ikke. Prosjektet har blitt gjennomført i form av et felteksperiment hvor laks (Salmo salar) og ørret (Salmo trutta) har blitt eksponert for vann fra Storelva ved to ulike lokaliteter; Lona og klekkeriet. Resultatene viste at vannkvaliteten i Storelva ikke er akutt giftig for fisk, men at den likevel har en viss giftighet. Dette ble underbygget av at fisken viste en moderat dødelighet og fysiologisk respons gjennom forsøket. Resultatene fra de vannkjemiske målingene viste at det kun var konsentrasjonen av tot-N som samsvarte med dødeligheten av fisk. Vi konkluderer derfor med at dødeligheten vi har observert først og fremst skyldes høy og stigende konsentrasjon av tot-N gjennom forsøket. Videre at de fysiologiske effektene vi har målt kan henge sammen med en kronisk bakgrunnseffekt av tungmetaller, nærmere bestemt Cu, Zn og Cd. På bakgrunn av våre resultater og vurderingene, mener vi at det er særdeles viktig å redusere utslippene av nitrogenforbindelser gjennom Raundalsbekken så raskt som mulig. Vi mener Innføringen av minstevannføring i Storelva vil ha en positiv fortynnende effekt på det generelt høye innholdet av tungmetaller, og det kan komme til å vise seg at dette vil være tilstrekkelig. Mer vann i vassdraget vil dessuten virke positivt på fiskens oppvekstbetingelser. For å kontrollere en eventuell positiv effekt av minstevannføringen, mener vi det er viktig å overvåke utvalgte faktorer i Storelva,
som hver og en kan gi indikasjoner på en positiv effekt av minstevannføringen på tungmetall-belastingen.
Ulla-Førre - Suldal
Tittel: Sluttrapport - Vannkvalitet og fisk i Suldalsvassdraget.
Forfattere: Poléo, A.B.S.
År: 2004
Sammendrag
Målet med dette delprosjektet innen Ulla-Førre prosjektethar vært å avklare om forsuring, herunder vannkvaliteten i sidefeltene påvirker overlevelsen av ungfisk i Suldalslågen. Konklusjonen baserer seg på 7 delrapporter samt en gjennomgang av annen relevant litteratur om vannkvalitet og fisk fra Suldalsvassdraget. Resultatene har bidratt til å avklare betydningen av Suldalslågens restfelt for vannkvaliteten i hovedelven. Videre har det blitt avklart at vannkvaliteten i restfeltet ikke synes å påvirke overlevelsen av ungfisk i Suldalslågen. Resultatene viser at sidebekkene i restfeltet til Suldalslågen har god nok vannkvalitet til at fisk kan bruke disse som gyte- og oppvekstområder. Således danner resultatene fra dette delprosjektet et grunnlag for å vurdere om det er nødvendig å kalke Suldalsvassdraget videre, og om det bør tas spesielle hensyn når det gjelder fastsettelse av et varig manøvreringsreglement for Suldalslågen. De samlede resultatene fra dette prosjektet, sett i lys av den samlede forskningsinnsatsen som har vært nedlagt rundt problemstillinger knyttet til
fisk og vannkvalitet i Suldalsvassdraget, gir grunnlag for å konkludere at forsuring eller vannkvaliteten i restfeltet ikke påvirker overlevelsen av ungfisk i Suldalslågen. Det finnes derfor heller ikke noe godt grunnlag lenger for å fortsette kalkingen av Suldalslågen, fiskebiologisk så vel som vannkjemisk. Det konkluderes også at det ikke finnes grunnlag for å trekke frem spesielle hensyn som bør tas når det gjelder vannkvalitet og fisk i forbindelse med fastsettelse av et nytt manøvreringsreglement for Suldalslågen.